Bergens Tidende 9. november 1995

Hordaland Kunstsenter

Mellom lyst og smerte

av Siri Skjold Lexau

Tankevekkende om bruk og misbruk av mennesker.

Når man trer inn i krypten på Hordaland Kunstsenter føler man umiddelbart en viss uro. Jernbeslåtte trekonstruksjoner, omhyggelig bearbeidet og med krumme, glatte overflater er tydeligvis apparater som menneskekroppen kan legges i eller på. Noen er trukket med lær, de er vakre i formen og kan kanskje også være gode å plassere seg i.

Men man gripes av en ubekvem følelse av at her skal det skje noe. En kan bli fanget i en rituell prosess der andre mennesker får herredømmet over ens kropp. Stilt overfor en tannlegestol, en gynekologbenk eller til og med et torturredskap vet offeret noenlunde hva som skal foregå. Men her bygger titlene med et kreativt språklig grep opp under uvissheten, nettopp ved ikke å definere hvilken –benk, -stol og –skål, det er snakk om.

En ubehagelig følelse kryper ned over ryggraden. Effekten er virkningsfull, og utstillingsrommet i den rå, kjølige steinkjelleren understreker følelsen av at menneskekroppen er ganske forsvarsløs stilt overfor redskap av dette slaget. Det gjør det ikke særlig bedre når kunstneren bekrefter at han faktisk har latt seg inspirere av overgansritualer knyttet til seksualitet og forplantningsprosesser som kan være både grusomme og bestialske.

-Stol er også en Omskjæringsstol, og vekker umiddelbart grufulle assosiasjoner. Parringsbenken er selv et bilde på det den skal brukes til, med tydelig kontrastering mellom grasiøse, feminine former og tyngre, maskuline. Et sterkt bilde på den kompliserte kombinasjon av hengivelse og dominans som kan ligge i seksualakten. Når følelser og kropp investeres i et annet menneske er både mann og kvinne ganske sårbare.

Budskapet i Allan Christensens utstilling er åpenbart. Som mange andre kunstnere er han opptatt av menneskets mer eller mindre velmente forsøk på å underlegge seg og kontrollere naturen. Resultatet blir ofte at den i stedet ødelegges, slik menneskekroppen lemlestes i mange fruktbarhetsritualer. Han skal imidlertid krediteres for orginalitet og uttryksmessig styrke. Det er sjelden at arbeidene på en utstilling er så påtrengende ubehagelige samtidig som de er nitid forarbeidet og vakre å se på.

Et av bildene til Gunnhild Lien kan også sees som en anklage mot det misbruk av mennesker som tillates i seksualitetens tjeneste. ”Long Ago ToMorrow” er en parafrase over Velàgues ”Las Meninas”. Piken har på seg en blorød hanske, og den spede kroppen er synlig gjennom de delvis avrevne klærne. Ansiktet er giftig-grønt, sykt og kvalmt, og den unge piken håper kanskje at det som har skjedd skal kunne fortrenges i morgen. Ellers er Liens utstilling i formspråk og uttrykk en sterk kontrast til Christensens. Gunnhild Lien bombarderer betrakteren med bilder hentet fra den moderne medieverden. Gjennomgangstema er kvinnen i ulike stadier. Erindringsbilder og virkelige bilder møtes i et språk som dels ligger tett opp til fotografiets realisme. Verden fremstår som en komplisert kakofoni av billedbruddstykker glasert med kitsch-preget sukkerlake. ”Ballance of Happiness” er lettfattelige bilder på kvinnens situasjon, og reflekterer det som tilsynelatende er utstillingens overordnede ide’.

Men fragmenter av denne virkelighetens mangfoldighet sammenstilles og formidles uten noen form for stillingstagen eller seleksjon. Utstillingen blir derfor i hovedtrekkene forutsigbar og lite spennende, man savner en mer dynamisk dialog mellom kunstverk og betrakter. Den pastellfargede, overlessede billedverden ville ha virket sterkere i kontrast til det smertefulle like under overflaten.

Når dette i liten grad er tilstede i bildene, hadde det vært en fin effekt om nedgangen til Krypten var åpen.
Motsetningen mellom det rå og det rosa kunne nyansere begge utstillingene
.[

til utstilling
til omtaler
til toppen

 

 
 

 

[arbeider]   [essay]   [omtaler]   [utstillinger]   [performance]   [info]   [lenker]   [home]   [e-mail]

2001-2006 © Allan Christensen
WebDesign: DigiForm
e-mail